Jeg våkner med hodet som hammer og bly,
munnen er ørken, kalenderen ny.
Klokka er mange, men dagen er grå,
jeg teller konsekvenser i stedet for år.
Flasker som vitner om løfter jeg brøt,
et glass på kommoden – tomt, men så søtt.
Bukselomma rasler av ingenting mer,
blakkere nå enn jeg var i fjor, ser jeg.
Bakfull som bare et nyttår kan gi,
med minner i bruddstykker, uklare, fri.
Jeg lover meg selv (som jeg gjorde i går):
«I år skal jeg skjerpe meg» – minst én gang i år.
Kaffen er kald, men håpet er varmt,
sola er lav, men hodet er hardt.
Jeg reiser meg sakte, litt fattig, litt trett —
godt nytt år, sier jeg. Vi får se hvordan det blett.
Registrer deg for å motta vårt nyhetsbrev på epost

Kommentarfelt