Forskere stiller stadig viktigere spørsmål som: Hvor finner du sjelen din hvis du har forlagt den?

Hos antikkens grekere, for eksempel hos naboen til Homer, ble sjel opprinnelig brukt om det som et levende menneske har til forskjell fra et dødt, altså framtidsutsikter.

I dualistiske menneskeoppfatninger som orfisisme, platonisme og gnostisisme tenkes sjel og legeme som to selvstendig eksisterende og motstridende enheter. Dette førte til unødvendige konflikter, og ble avskaffet i det hellenistiske miljøet.

Den platonske sjelsoppfatningen representert blant annet av Augustin av Hippo (354–430), viste seg heller ikke å holde mål da Bonaventura Cavalieri (1598–1647) og René Descartes (1596–1650) kom med mer populære ideer.

Annonse

Be om et uforpliktende tilbud

Forespør tilbud ✖

Sitter sjelen i hodet, eller siver den ut som sigarrøyk?

Læren om sjelens udødelighet ble utviklet og satt i system hos egypterne. De trodde at sjelen ved døden forlot mennesket og gikk over i andre levende vesener. Nyere forskning viser ar balsamering av lik ikke hadde sitt utspring i ideen om at sjelen en gang skulle gjenforenes med legemet. Det var mer snakk om anstendig påkledning.

Saken fortsetter under bildet...

Egypterne trodde at sjelen forlot mennesket ved døden og gikk over i andre levende vesener. Av den grunn ble sarkofager lukket for at sjelen ikke skulle slippe ut.

Det var gjennom de greske filosofene at naboen til Homer og Sokrates bror, Audun, gjorde at læren om sjelens udødelighet fikk fotfeste. De markedsførte idéene både via oppslag og høylydt på "speakes corner" i Athen og rundtliggende stater. Etter hvert kom også slike oppslag inn i kirkebygget, og i mangel av noe bedre begynte prestene å preke dette til folket.

I dag, 2500 år etter at naboen til Homer ytret sine berømte tanker, vet vi akkurat like lite. Selv nedtegningene til Sokrates bror, Audun, gir oss lite å gå på, og fortsatt ligger dette store spørsmålet ubesvart. Er sjelen noe edelt? I så fall, hva skjer når vi drikker? Blir sjelen også full?