Den sanne historien om Hizir Reis, alias Hayreddin Barbarossa, alias Rødskjegg

I historiebøkene kan vi lese om brødrene Aruj og Hizir Barbarossa som begge ble født på den greske øya Lesvos. På den tiden var ikke øya gresk som nå, men underlagt tyrkerne og det Ottomanske riket. Beskyttet av sultanen av Konstantinopel, la brødrene opp store formuer gjennom å plyndre handelsskip nord for Middelhavet, fra baser på det engelskmennene kalte Barbar-kysten, Middelhavets nordlige Afrikakyst, fra Tripoli i dagens Libya, til Tangier i Marokko.

Vi er nå tidlig på 1500-tallet, bare støv var igjen av Romerriket, og landene i nord, representert av Portugal, Spania, Pavestaten og de italienske rikene, kappet om å karre seg til restene. Raskt oppsummert sier historikerne at Arju Barbarossa omkom i sjøslag på Barbar-kysten i 1518, mens Hizir Barbarossa ble tvunget til å gå av med pensjon 1545, og døde i Konstantinopel året etter. Ferdig snakka, klare objektive, historiske data som kan sannhetstestes på Wikipedia eller faktisk.no. Problemet er at lite av det er sant.

La oss sjekke hva kirkeboka sier, for kjært barn kan ha mange navn. Hizirs mor kalte ham خير الدين بربروس‎, mens han blant venner oftest ble kalt Hizir Hayrettin Pasha eller Hizir Reis. Siden hans senere piratkarriære ikke bare førte til store økonomiske tap for nordstatene, men også til at disse ble latterliggjort over tiår, var det mange som følte seg tråkket på tærne. Spesielt Spania med sin enorme marine hadde behov for å fjerne Hizir Reis’ heltestatus i befolkningen, og begynte å kalle ham Khayr al-Din Barbarus, som senere ble til Hayreddin Barbarossa, barbaren.

Nå skulle tilfeldighetene ha det til at barbarossa betyr rødt sjegg på italiensk, noe Hizir Reis’ PR-avdeling fort grep fatt i. Resolutt lot Hizir skjegget gro og farget det sterkt rødt med pigmenter fra henna-planten, og over natten brant stigmaet opp, og Rødskjegg reiste seg fra asken med enda flere følgere enn tidligere.

Hayreddin Barbarossa herjet med norsstatenes handelsskip i over tre tiår, men allerede på 1530-tallet hadde landene i nord fått nok av sjørøveri og ydmykelse. Paver, for det var to av dem på den tiden, snakket med konger, konger snakket med dronninger, og til slutt fikk de, på tross av sine uenigheter, etablert en allianse, og bygget opp en enorm felles flåte av krigsskip, med ett formål å stoppe Barbarossa og hans virksomhet, én gang for alle. Tilsammen deltok 300 krigsskip fra Venezia, Genova, Spania, Portugal, Malta, og Pavestatene i den allierte flåten som la ut på tokt i 1538.

Annonse

Be om et uforpliktende tilbud

Forespør tilbud ✖

Slaget ved Preveza

I morgentimene seilte den allierte armadaen inn mot regionen Epirus på nord-vestkysten av fastlands-Hellas. Det var flere timer til soloppgang, og sjøen lå stille under en svak bris.
En vegg av skip, 300 tre- og fire-mastede gallioner, gled innover med ladde kanonbatterier stikkende ut av skyteskårene langs skipssidene. Kapteiner og admiraler var allerede stivpyntet, mens kanonistene stod klare med fakler og flint. Idet de endret kurs i retning Epirus største havneby, Preveza, løyet vinden.

Saken fortsetter under bildet...

Preveza ligger ved åpningen av Artabukta i det Ioniske hav, Artabukta strekker seg som en lomme 40 kilometer innover i landet, mens selve åpningen bare er et par hundre meter bred som en krabbeklo.

Ryktene om at en alliert flåte var under oppbygging hadde versért i Middelhavet i årevis, og gitt Barbarossa god tid til å forberede seg. De siste årene hadde han derfor endret strategi, og kapret fiendtlige skip framfor å senke dem, noe som gjorde at Barbarossa rådet over 150 seilskip, og 122 galeier, alle klare til kamp. I tillegg hadde han ett særdeles gunstig ess i ermet: lokalkunnskap.

Da vinden løyet, mistet den allierte flåten både fart og manøvreringsevne noen kilometer fra land.
Barbarossa var ikke ukjent med fenomenet. Vinden blir ofte borte i morgentimene i det Ioniske hav. Det var nettopp derfor Barbarossa beordret klargjøring av de 122 galeiene, skip drevet av årer i stedet for seil.

Selve sjøslaget var ikke særlig spektakulært. De allierte skipene var ubrukelige uten vind, og hadde ingen mulighet til å rette kanoner i riktig retning, så slaget var over på under en time. Mannskap som gikk med på å skifte side ble eskortert til land, mens resten ble samlet på et par fartøyer og satt i brann. Barbarossa vendte styrket tilbake til Prevenza med 130 uskadde seilskip og over 1500 nye pirataspiranter. Kún ett skip fikk seile tilbake for å bringe nyheten om Barbarossas overlegne seier.

Del 2 om Barbarossa finner du her!